Leonardas Driftige Diablo og Woodshine`s In The Sky

Hva har vi egentlig gjort siden sist trening?

Helt ærlig så må jeg vel innrømme at vi har gjort innmari lite. Bare sånne vanlige rutineting, og de er jo selvfølgelig viktig de også, men kjedelig å skrive om i en blog.

Vi var hvertfall på Kongsvinger i hallen igjen i går, og for et supert sted å trene..! Taifa hadde det skikkelig travelt med å komme inn, og var helt forferdelig gæærn i går. Og jeg syns det er positivt, men det går selvfølgelig litt på bekostning av konsentrasjon og presisjon. Ruta er forferdelig gøy, så gøy at man kan gjøre den flere ganger samtidig - hele tiden. Så den får vi trene litt på når kroppen er litt mer rolig.

Jeg tuller ikke, hun er alldeles kliiin gæærn, men samtidig greier hun å gå tålelig fin fvf, har fine holdter, tempoendringene og vendingene er jeg også veldig fornøyd med. Hun fikk også trene litt på å bli liggende, og det er ikke lett når man er litt rusa på seg selv. Hun greide å beherske seg og ligger rolig, men jeg tror ikke helt hun puster med magen.

Trente litt sitt under marsj igjen, for det er det lenge siden jeg har gjort. Første forsøk var hun litt treig, syns jeg. Så jeg la igjen kong bak og kjappere sitt har hun aldri hatt før.

Vi tok også en apportering, lang avstand - og det var den peneste farten og opptaket jeg noen gang har sett. Det var rett og slett helt rått. Silje fikk dessverre ikke filmet akkurat den. Ville jo veldig gjerne ha det på film, og nå kommer unnskyldningene for at det ikke funket da vi skulle filme det etterpå: Akkurat da vi hadde lagt ut apporten på lang avstand, så gikk vaktmesteren i en dør på baksiden av skilleveggen og hostet. Og vi som har belger vet jo hvordan utslag sånt kan gi. Da ramlet jo treningstanker ut av hodet på dyret. Og bedre ble det jo selvfølgelig ikke når vaktmesteren kom og satte seg og skulle se på oss. Taifa løste det helt greit på egenhånd egentlig, men fikk følgelig et usikkert opptak. For man vil veldig gjerne ha med seg apporten, men fremmed vaktmester må man jo også følge med på.

Så kan man jo lure på hvorfor man vil legge apporten på lang avstand og ikke bare trene opptak og shape inn avstand? Taifa er en kjapp-kjapp hund. Jeg har trent masse opptak, posisjon, holde fast, det er det vi holder på med i stua når man ikke gidder å gå ut og trene. Jeg ser at hun er slapp i grepet og sier ikke nei takk til å flise apporten litt. Jeg vet hun tilter for en kong, så vi driver med hold fast - kong kommer.

I mitt hode er det delmomenter som man kan trene hver for seg uten at det behøver å gå på bekostning av hverandre. Samtidig som ser fordelen ved at hun VIL fram og får et sug på å utføre raskt. En hund som er kjapp ut/inn har ikke tid til å tygge. Og dårlig opptak vil etterhvert ikke belønnes, uansett hvor kjapp hun er. Så det blir en vei mot det å kunne apportere i stor fart, konsentrere seg og tilpasse fart, uten å tygge eller miste apporten.

Jeg har endelig funnet batterilader til kamera, så jeg hadde med meg det, men når blitzen ikke utløser er det vanskelig å ta bilder i en såpass mørk hall, hvor kunsgresset også suger til seg lys. Så jeg tror neimen ikke det ble et eneste brukbart bilde egentlig. Og det var synd, for jeg tok bilder av både Uma, Alva, Sage og Taifa..

Diablo har veldig så interesse i bakdelen på Taifa igjen, så da er det bare å følge med om det blir noe løpetid denne gangen.

Vi har jo vært på sørlandet i helgen også, Gjerstadsladd og premieutdeling for Norgescup`en og fest attåt. Vi hadde med oss så mye saker og ting nedover, så bikkjene måtte dele bur på vei ned. Da vi kom fram fikk vi tømt bilen for gjenstander og utstyr så de fikk hvert sitt bur igjen. Så veldig mye annet enn noen lufteturer ble det ikke på dem, som vanlig på turene, men Taifa fikk være med ut en tur på Gjerstadsladden og da fant hun plutselig ut at hun skulle kline med de som satt i nærheten. Og når hun tar sånne initiativ så lar jeg henne få lov, jeg. Det så ikke ut som de hadde videre mot det heller, de som fikk den ære av bli klint med, hehe..

Vi lå på Cinderellahotellet ved Brokeland langs E18, og nede på parkeringsplassen ved Den Lille Dyrehagen, fikk de løpe fra seg litt i skogen. Plutselig kommer Taifa med en lommebok..! Den var helt tom, men mulig det lå igjen saker og ting i skogen, men det gadd jeg ikke vasse innover i blaute skogen for å sjekke. Men jeg syns nå uansett det var kjempemoro at hun slo på lommeboka, som tydelig hadde ligget der en stund også. Så gjenstandsinteresse er det ingen tvil om at hun har, i motsetning til Diablo som syns det var en ekkel skinnfille hun hadde funnet seg. Rare malleballe, bryr seg ikke nevneverdig om så mye, han, hehe.

Til lørdag skal jeg være med Ann Kristin og Sky på MH og jeg gleder meg.

Det var kort oppsummert.. *S*