Leonardas Driftige Diablo og Woodshine`s In The Sky

Vi har igjen gleden av å fortelle at vi skal til Sølen på kurs i juni. Nå er det 3 år siden sist vi var der, og trent aaaltfor lite etterpå. Så det skal bli gøy å ha en hel uke til runderingstrening. Forrige gang, altså for 3 år siden, hadde Diablo en utvikling fra 0 til nesten konkurranseklar. Så skal bli spennende å se hva og hvordan han fikser denne uka. Uansett er det bare deilig å slippe å tenke på noe annet enn hund og trening, og trene med folk med andre erfaringer. Jeg håper bare været blir sånn nogenlunde jeg altså, hater drittvær!!! Jeg tror egentlig at jeg skal lure med meg Malin i skogen og trene litt på figurantsug. Eller trenger neppe å trene på det, bare friske det opp litt? Og trene med løsbitt. Og gjenstandsinteresse i felt.. Hm, blir mye å forberede her.. *S*

Sølen 30. juni 05 - I dag var Diablo i slag igjen, og jeg gledet meg til å prøve rundering i  nytt terreng. Vi kjørte noen fine slag, og hvor jeg også måtte tenke og forflytte meg riktig, med flyt og tydelig tegn, uvant å bruke fløyte i stedet for vanlig innkalling. To økter som jeg begge er veldig fornøyd med. En av deltagerne på gruppa gikk opp et spor for instruktøren og hans hund, og pipedyret og termosen ble lagt ut i sporet. Og det var jo selvfølgelig alvorlig morsomt når hunden hans dekkmarkerte på gjenstandene, og se instruktørens overraskede uttrykk.

Sølen 29. juni 05 - I dag startet vi på campingplassen med litt brukslydighet; fellesdekk, hopp over hinder med sitt, og litt budføring. Deretter dro vi ut i skogen til et nytt område. I dag var Diablo sliten, så jeg valgte å gå ett par korte spor i stedet for rundering. Nå tror jeg han har fått mer sansen for rundering, for sporinteressen var ikke helt på topp akkurat. Men han var ganske grundig og vi fant sluttgjenstanden. Margrete og jeg avsluttet tidlig og reiste for å handle litt varme klær og andre ting man kan få brukt for + gave til instruktøren (selvfølgelig pipeleke i knæsje farger som han hater), og en termos (som han ikke hadde). Selv om jeg syns jeg ropte forferdelig høyt på innkallingene, hadde figurantene problemer med å høre meg, så fløyte ble også kjøpt.

Sølen 28. juni 05 - Tredje dag begynte vi med innkalling til midtlinja og fører fra figuranten. Som vanlig sende ut til figurant, gå ut og rose, figurant holde igjen hund, fører forflytte seg litt fram på midtlinje og kalle inn og belønne forsiktig på midlinje før den ble sendt ut på motsatt side osv osv. Vi kjørte også et feltsøk og det var jeg veldig spent på, siden jeg har jobbet litt med død-ting-interesse og at han skal gå ut langt nok. Det gikk kjempebra, søker bra, plukker opp gjenstanden og ropes inn. Han kom faktisk helt inntil meg og fikk litt kamp med kongen. Sendte ham ut i feltet igjen uten problem og han søkte, fant og tok med seg. Da han kom inn fikk han leke litt med den første gjenstanden han plukket. Det gikk så overraskende bra at jeg gikk rundt i en seiersrus resten av dagen. På kvelden hadde Margrete en alvorsprat med Diablo og fortalte ham at han er en malle og at han må begynne å oppføre seg som en, han er visstnok altfor snill og rolig.

Sølen 27. juni 05 - Andre treningsdag fikk han litt påvirkning ved å kampe/leke med figurantene før de løp ut. Han hadde da ikke vinden i mot, og måtte ut og lete opp lukt og figurant. 1. slag var bra, mens 2. slag var perfekt, så da valgte jeg å avslutte den dagen.

Sølen 26. juni 05 - Vi startet innlæringen av rundering med å sende to figuranter som han ikke så gikk ut. Patruljerte og ventet til han fikk fig. i nesa. Han fikk en liten lydpåvirkning. Ble sendt ut og fikk godbit som forsterkning. Gikk ut og roste og tok med tilbake til midtlinje. Det samme på den andre siden med den andre fig`en. 4 slag på første økt. Det ble brukt godbit som forsterkning hos fig`en og ikke lek, fordi malle er malle (i den forstand at de har lett for å ta av og bli litt ufint voldsomme). Jeg syns matforsterkning ble litt for dårlig, så jeg ville ha lek i stedet. Så på andre økt, ble drakamp brukt hos figurantene. Diablo hadde da to fine slag, og da valgte jeg å avslutte, fordi han begynte å bli sliten.  Gjennom hele uken har vi vært nøye med at hundene skal gå rett ut fra der de blir sendt, så figurantarbeidet og oppsynet fra midtlinja har vært viktig. Vi fant ut første dag at han er løpsvillig og går langt ut, søker kanskje litt på måfå, snill med figurantene og har potensiale =o)

----------------------------------------------------------------------------------------------

19. juni 05 - I dag gjorde han kjempejobb i feltsøket. Kastet ut gjenstand, ball i rågummi, stor og tung, som forsvinner ned i vegetasjonen når den kastes, ett par ganger som han fikk se. Han ruset ut i feltet og jobbet veldig bra, fant ballen og tok den med seg, og kom tilbake. Så kastet jeg ballen, uten at han fikk se, men han hørte sikkert at den landet. Og han var kjempeklar for å søke, han var virkelig ivrig. Søkte, fant og tok med seg. Deretter, gikk jeg ut med ballen og gjemte den ganske godt. Ingen påvirkning av verken syn eller lyd av ballen. Og også denne gangen jobbet han virkelig flott, han gikk til og med langt ut. Fant ball og tok med seg.. Kan ikke annet enn å si at jeg er lykkelig inni meg nå, altså. En annen ting som jeg i grunn er veldig fornøyd med er at han ikke bråker når han står og venter. Han venter sindig og stille, men er spent som en fjær når han sendes ut i feltet.

14. juni 05 - I dag hadde vi et søk som jeg er veldig fornøyd med. Arbeidshansker har han lagt litt elsk på, så to stk. arbeidshansker ble lagt ut i feltet. Sendte Taiko og Diablo ut i søk. Taiko fant som vanlig først og briefet litt foran Diablo, og da jeg sendte Diablo ut i søk igjen, glemte han Taiko og han SØKTE. Og han jobbet skikkelig, fant hansken rimelig kjapt og tok den  "døde" gjenstanden med seg!! Julekveld og drakamp.

8. juni 05 - Det er ikke særlig mye framgang her. Vi jobber med interessen for døde stilleliggende gjenstander. Langt snøre som sender avgårde gjenstanden i det han finner den. Og da blir det straks mer moro. Men det er nok et stykke fram til han "tar av" av iver etter å komme i gang. "Døde" gjenstander er fortsatt like kjedelige, han er blitt ganske så flink til å søke opp og han markerer ganske tydelig funn, men den er ikke verdt å ta med seg. Jaja, vi får fortsette å trene. Har i grunn ikke lyst til å betale flere 1000-lapper for et ukeskurs på Sølen hvor jeg må jobbe kun med gjenstandsinteresse.

1. juni 05 - I dag har vi hatt en økt med å få opp den interessen for døde, stilleliggende, kjedelige gjenstander. Og det tror jeg vi greide. Men jaggu ble jeg sår i henda. Å få liv i gjenstanden med en snor og en malle i full johoo-modus tar på sånne små "puselanker" som mine. Eller, det syns godt at vi driver og jobber litt actionfyllt. Ikke fritt for at Diablo bommer på bitedingser og setter sine skarpe hvite i mine hender innimellom. For ikke å snakke om armer og ben. Jeg er så full av blåmerker og klorestriper at offentlig bikinisesong for min del utgår. Noen kan jo være så uheldig å bli mistenkt for mishandling. Uansett, håper i hvertfall at han får litt mer død-gjenstandsinteresse, så får det heller se ut som jeg har vært gjennom diverse krigssoner.

30. mai 05 -  I kveld trente vi i skogen med Karin og Punky (bc). Punky er halvsøsteren til Taiko og trener stort sett bruks. Så vi kjørte litt feltsøk. Og som vanlig er det ikke noe problem å geare opp Diablo med gjenstanden, men ute i feltet er den døde gjenstanden av fryktelig lite interesse. Han var flink ved det første søket, søker jevnt og trutt, lite entusiastisk, men dòg... Han fant gjenstanden og kom til meg med den, vi kampet litt, og når han var ganske så geara så ble gjenstanden lagt ut i feltet igjen. Regnet med at han faktisk skulle jobbe bedre på andre søket, men nei - da var han på tusletur. Men han holder seg innenfor feltet og det er jo en god start. Så da han var så lite interessert i å jobbe, måtte han stå og se på Punky som fikk jobbe i all sin iver. Var også figurant på rundering for Punky, og hun er kjempeflink. Og nå gleder jeg meg enda mer til kurst på Sølen!!! Men må jobbe enda mer med interessen for døde, stilleliggende gjenstander. 

8. mai 05 - Fryktelig kjedelig å bare stå ute, derfor tenkte jeg at nå skal det geares opp og sendes ut i feltsøk. Han var høyt motivert når jeg sendte ham ut, hadde fin fart og jobbet godt. Han fikk gjenstanden i nesa, men i det han fikk ferten, løp han tilbake, en runde rundt meg. Vet ikke helt hva det der er for noe rar oppførsel, om det er noen slags avreageringsgreie han har fått for seg. Og vanligvis får han ferten av gjenstanden, men å søke grundigere og ta den med seg, er ikke så viktig. Han liksom vet hvor den er bare. Men i dag på runden rundt meg, så så jeg lyspæra plutselig lyste i hodet til Diablo. Han løp ut i feltet igjen og søkte kjempefint, kastet seg over gjenstanden og tok den med seg. Da ble det julekveld. Akkurat det der med å komme inn til meg med gjenstanden er ikke så viktig for ham, så det trener vi på. Han syns det er forferdelig stas å løpe seiersrunde med gjenstanden og gjerne erte Taiko med den. Deretter parkerte jeg ham igjen, så han kunne kjede seg litt og forhåpentligvis ha kjempeforventning til neste feltsøk. Hadde i hvertfall en god følelse i dag. Tenkte jeg skulle få lagt et spor snart igjen også.

18. april 05 - Felt: For å trigge Diablo opp litt, så sendte jeg begge bikkjene ut i et feltsøk. De to første gangene kastet jeg ballen så langt ut jeg greide. Sendte to geara hunder ut. Taiko har skjulte talenter. Han jobbet utrolig effektivt og konsentrert og fant ballen begge gangene. Han løper langt ut med en gang og søker innover mot meg, (akkurat som jeg vil ha det). Diablo begynner søket altfor nærme meg, og finner han ikke noe der, så er han liksom ferdig, han. Hadde jo håpet at det skulle gå litt konkurranse i å finne ballen. Den eneste som lot seg inspirere av det, var Taiko. Deretter bandt jeg bikkjene, tok med meg ballen og kastet i luften og hadde det atter en gang veldig morsomt med meg selv. Gikk i sikksakk ca. 50 meter ut og viste nå Diablo at jeg la ballen der ute. La tennisballen laaangt ute for å få drivet lengst mulig ut i feltet. Sendte igjen begge bikkjene ut, jeg visste at Taiko hadde fulgt med og at han forsto at den lå langt ute, håpet at Diablo også hadde fått det med seg. I hvertfall bli litt ivrig etter å søke langt ute og kanskje følge Taiko helt ut. Men neida, Diablo søkte riktignok litt lengre ut, men kun 25 meter, kanskje. Og der fant han jo ikke noe, så da var han igjen ferdig. Men Taiko tok jobben på alvor og fant ballen raskt. Men med tanke på Diablo, så tror jeg nå at jeg har en plan. Han har for liten søksinteresse, den må vi jobbe med. Derfor tenkte jeg at jeg neste gang tråkker opp et felt på 25*5 m (det burde han greie, han er jo en brukshund, for pokker =o)). Akkurat passe gearing på gjenstandene (som for øyeblikket må være veldig actionfylt), og legge ut mange gjenstander lengst ut i feltet. En av de gjenstandene MÅ han da få ferten av, når han finner og plukker opp, "stikker" jeg og når han kommer med gjenstanden så får han lov å bite i bitestokken sin og kampe. Grunnen til at jeg ikke legger ut bitestokken (som er det fineste han vet) i feltet er fordi jeg vil at den skal være belønningen fra meg. Den dagen han søker med høy intensitet, er det på tide å utvide planen. Så var det bare å se om det funker i praksis.

9. april 05 - Felt: Her har jeg prøvd meg fram litt for å se hvordan han jobber og hvordan jeg bør trene. Har brukt tennisballen, for den er han glad i å jakte etter og fordi den avgir ganske mye lukt. Diablo sto selvfølgelig bundet så han kunne seg meg i feltet. Først tråkket jeg opp ett området på ca. 5*5 meter samtidig som jeg kastet ballen i været og "hadde det fryktelig moro". Tennisballen var av typen ny, ren og veldig gul, så jeg gjemte den under litt mose. Jeg ville se om han holdt seg innenfor det tråkkede området, og hvordan han søkte. Han var kjempeivrig da jeg tok ham bort til feltet og fokusert på stedet jeg hadde tråkket rundt. Jeg så at han holder seg innenfor det opptråkkede området, og at han jobber konsenstrert når han får teft av ballen, han ruset ut i bakkant av feltet og fant ballen relativt fort der. Men - når ballen er  funnet, og plukket opp, spyttet han den like fort ut, og raser vilt og uhemmet rundt. Det positive var jo at han fortsatt holdt seg inni feltet når han fikk kick. Har jo sett for meg hvordan jeg vil at han skal søke, så MÅLET er som følger: At han løper rett ut fra meg til bakkant av feltet (50 m.), og søker mot meg, i "korridorer" på ca. 10 meter. Jeg forflytter meg fremover til neste "korridor" og samme søksmønster osv. Det blir veldig systematisk, men er det overkommelig? Time will tell, får vel noen tips etterhvert. Etter litt tankevirksomhet, fant jeg ut at jeg må jobbe mer med interessen for gjenstanden (ballen i dette tilfelle). Interessen for å søke ball er der, men straks den er funnet er den lite interessant. Så jeg fant fram en gammel og møkkete ball som ikke syns så godt i skogbunnen (vil jo ikke at han skal få noe løsning ved å søke med synet), og kastet den dit det var mest lyng. Og det var da jeg fant ut at dyret må være nærsynt!!! Jeg kastet ca. 10 meter ut, og han fulgte ballen med blikket hele tiden, og likevel begynte han å søke på 2 meter?! Ja ja, sånn kan det gå, men han søkte i hvertfall, og han søkte seg framover, fant ballen og tok den til og med med mot meg, så jeg er fornøyd jeg altså. Men kommer til å lage lange korridorer med gjenstand i bakkant en stund framover nå.

25. januar 05 - La to spor for ham i dag. Ett i skogen og ett på jordet. Det i skogen gikk kjempefint, gikk spor så det suste han. Det på jordet gikk også fint, men ettersom jeg er litt korttenkt, så lot jeg ham gå det litt for tidlig. Det var litt vinddrag på jordet, så han gikk ofte av sporet. Jeg burde jo ha ventet før jeg satte ham på sporet, men sånn er det når man er ivrig... Uansett syns jeg vi løste det greit ved at han ble holdt igjen når han gikk av sporet og søkte i overvær, og fikk ros og lov til å gå videre når han satte nesa ned i fotsporet igjen. Han fant hansken og markerte, men som tidligere nevnt, den er lite interessant når den ligger der død, han vil videre på spor. Så da måtte jeg jo kaste meg ned og leke bajas med hansken for å vise at jeg ble veldig glad for at han fant den, for at han skal bli litt mer interessert i gjenstanden. Ikke at det er noe galt i at dyret gjerne vil gå spor, men ønsker gjerne at han skal vise litt mer gjenstandsinteresse. Egentlig en fin-fin balansegang det der, vilje til å gå spor, ha interesse for gjenstander, uten at det ene går på bekostning av det andre.... Vil jo ikke ha en hund som halser slurvete gjennom et spor på leting etter en gjenstand som skal herjes med, eller at det å gå spor uten å markere belønninger er greia liksom. Ja ja, litt å jobbe med. Må avtale med noen FLINKE figuranter som gidder å stille opp for oss snart. 

24. januar 05 - Diablo gikk sitt første spor på fredag kveld. Jeg har den uvanen at jeg tror jeg vet best, derfor passet det i grunn bra at jeg la det første sporet på kvelden. Det var så vidt opplyst av måneskinn. Tanken var at jeg måtte stole på at han gjorde riktig, ikke at jeg ledet. Gjorde han rett, ville jeg se det når han stoppet opp for å spise godbiter i sporet.  Jeg er så heldig at jeg bor i skogen, mer eller mindre, så jeg kan gå ut å legge spor omtrent rett utenfor døra. Jeg bandt Diablo i trampolina, hadde litt kamp om gjenstanden, gikk til skogkanten hvor jeg tråkket litt godt og la ned noen godbiter. Gikk innover i skogen med "musesteg" og gjenstanden på slep og la en godbit hist og her i sporet. Gikk kanskje 30 meter og la ut gjenstanden og litt godbiter i enden av sporet, før jeg gikk en overraskende stooor bue tilbake (ikke lett og finne fram i skogen når det er mørkt, gitt). Han ble selvfølgelig kjempeglad for at jeg kom tilbake, men jeg overså ham. Tok ham med til skogkanten hvor HAN måtte søke opp sporet, og det gikk kjempefint. Han spiste godbitene og trodde han var ferdig. Så da sto vi der da, han tittet på meg og jeg tittet på månen. Det ble jo kjedelig, så han satte nesa i bakken for å sjekke om det var flere godbiter der, og det var det jo ikke, men så begynte han å bevege seg i sporet, med nesa i bakken!!! Da fikk han en stille ros og så gikk vi spor. Jeg aner ikke eksakt hvor jeg hadde gått, men Diablo stoppet og spiste godbiter innimellom, så da løste han den oppgaven helt selvstendig. Sporslutt ble mest interessant pga. godbitene som lå der, selvom han markerte på gjenstanden. Gjenstander er liksom mest interessante når andre har dem og han kan kampe litt, ikke når de ligger der ensomme og stille. Så gjenstandsinteressen skal vi jobbe litt med.