Leonardas Driftige Diablo og Woodshine`s In The Sky

Fakta:

Belgisk fårehund, malinois: Leonardas Driftige Diablo, Født 25.9.2004, Reg.nr. 22867/04

Rød m/ sort maske

Utstilling: Cert og BIR x 2 (for ordens skyld så legger vi til 1 x 2. pr. og 2 x 3. pr. også. Man er da fra brukslinjer *S*)

HD A

AA A

Rygg: u.a.

Øyne: Ikke øyenlyst ennå.

Korrekt bitt med fullt tannsett

Lp kl. 1 190,5 p.

Lp kl. 2 181,0 p.

Kvalifisert til kl. 3 lp

Gått en ukes runderingskurs 9 mnd. gml. med meget god fremgang.

Gått en ukes runderingskurs nesten 4 år. Etter en skade han måtte være i ro 3 uker føre kurset, så fikk vi litt lite ut av dette kurset.

Bronsemerket i agility etter ag-kurs 2. og 3. februar `08

Funksjonsanalyse rakk vi ikke før han var 4 år.

Litt mer om Diablo: En av 11 i kullet, 5 hanner og 6 tisper. Etter Zagal`s Gecko og Xo Baby (Yr). Far patruljehund på Romerike, og "den slemme hunden" i førerhundreklamen som vant Gullfisken 2007. Mor er narkohund på Romerike, og ble vist i søk under programmet "Hundeskolen" høsten `07, hvor også broren Turbo ble vist, som også er patruljehund på Romerike. Videre er en søster narkohund på samme sted. 4 reiste tidlig til Sarajevo for å utdannes til minehunder. Søster Nemi viser også gode takter i lydighet. 6 i kullet er hd-røntget, alle 6 med fri A. 5 har røntget albuer, alle 5 med A.

Diablo er en middels til stor hund med normalt kraftig benstamme og kroppsbygning. En sunt oppbygget hund som orker timesvis og dagesvis med arbeid. Ikke minst - poter som tåler times- og dagesvis arbeid. En hund med en stor evne til å spare krefter og har god avreagering. Kontrollert iver i arbeid. Mye vakt, mye kamp, middels jakt, lite gjenstands- og matforsvar. Middels gjenstandsinteresse. God mot figuranter. Godt språk, men kort lunte.

Å leve med malinois...

3 år med malinois! Tiden går utrolig fort, og enkelte ganger tenker man vel "heldigvis!". Spesielt når man har malle.. 3 år skal visst være det magiske tallet når det gjelder belger - da er dyret litt mer voksent, alt bare faller på plass og livet blir fryd og gammen. Alt man har trent på fram til nå, og hvor man har klødd seg i hodet og undret på om dyret i det hele tatt har skjønt noen ting av treningen, det skal være i boks - 3 år gammel..! Joda, lydighetsøvelser har i grunn alltid gått veldig greit - det er selvbeherskelsen og kontrollen jeg gleder meg til..! Og få dager før DAGEN - trodde jeg dyret har innsett at man ikke trenger å stjele fra kjøkkenbenken, siden han greide å la kaker ligge i fred. MEN - nei, maller virker ikke på den måten de. De gjør som de alltid har gjort, for hvorfor endre på noe som fungerer; hente mat fra kjøkkenbenken fungerer veldig bra - alltid. Kakene fikk nok ligge i fred kun fordi det ikke fristet med kaker den kvelden, enkelt og greit.. For selvbeherskelsen og kontrollen forsvant brått når det luktet litt mer av koteletter. Og han kan finne på å markere inne, på klær som henger til tørk. Han kan fortsatt lage neseløse tomromsbamser og et stort volum bamsefyll utover overalt. Han kan fortsatt hente maten ut av hendene til barna når de ikke er obs, eller velte seg utover alle gjestene i sofaen, eller hvor de nå måtte sitte. Han oppfører seg i grunn fortsatt akkurat som før, han Diablo. Han har forøvrig aldri latt inventaret få gjennomgå noe, heldigvis. Det siste halve året har han ikke vært stengt inne når han har vært alene, hele huset har han hatt til disposisjon og møbler og vegger er like hele.

Den bli liggende-greia, tja, litt mer avslappet ser han faktisk ut der han ligger, men jeg VET ikke (tviler innmari faktisk..) Og det er den liggen som gjør at jeg drøyer veldig når det gjelder konkurranse. Men at han er konkurranseklar når det gjelder det andre er det ingen tvil om. Han gjør øvelsene som oftest veldig vakkert også faktisk.

Belgisk fårehund - jeg har fått sansen for denne type hund, veldig.. Aner fortsatt ikke om Diablo er en normal malle eller om han er bedre eller værre, styggere eller penere. Det er et hav av forskjell på det å ha malle og border collie, både plusser og minuser, men helt ærlig så må jeg faktisk si at belger, for tiden, (i en eller annen variant) ligger før border på ønskeliste for neste hund en gang i framtiden. Er veldig fascinert av både utseende og oppførsel. Jeg kan studere og beundre det dyret 24/7 om jeg har mulighet. Dessverre har jeg ikke det, men syns likevel jeg har greid å bruke tid og krefter på det som jeg syns er viktig med denne type hund. At han går på kjøkkenbenken er en litt ubetydelig greie hos meg. Men vi har "jobbet" med ikke-stress, selvkontroll, kontakt, tillit, grenser - og selvfølgelig momenter i lydighetsøvelser. Alle vil vel si at dette har de også jobbet med, men jeg har ikke slurvet, dette har vært egne øvelser for oss i treningen. I tillegg har jeg måtte hente fram, mer enn tidligere, humor, tålmodighet, lek, kropp, mimikk og stemme. Har måtte prate i større BOKSTAVER og TYDELIGERE med malledyret enn border collie. Ikke overraskende det sikkert, men det er faktisk en stor omveltning fra 3 border collier til malle. Men fy så gøy og lærerikt. Vi er fortsatt ikke ferdige med noe som helst, hver dag må vi på en måte gjennta mye. Tror neppe han er dum, men mye nysgjerrighet, impulsivitet og gåpåhumør gjør nok at ting går litt fort inn og ut igjen.

Type hund for spesielt interesserte.. Og jeg er blitt spesielt interessert.. *S*

Måtte bare rote fram noen gamle bilder av lille vidunder, skal finne fram flere etterhvert..

Så liten og uskyldig:

Litt større og litt mindre uskyldig:

Enda mindre uskyldig men akk så søt:

Taiko var fin å ligge på:

Og løpe med:

Snål type:

Staute karer:

Ung og kjekk kar:

Høy, mørk og begynnende rik:

Malle 2 år: Måtte lese gjennom Malle 1 år og må innrømme at det er faktisk ikke store forandringer. Selvbeherskelse finnes det kun et lite snev av innimellom. Alt er GØY, GØYERE, eller JÆVLIG GØY! Altså, bortsett fra å legge seg, og bli liggende. Joda, legge seg kan være gøy det, men det er like morsomt å sette seg fort opp igjen. Dette trener vi på daglig, men spente fjærer spjoinger..! Men morsom er han å jobbe med, selv om det liksom ikke er den samme konsentrasjonen som med border collie. Syns han er fryktelig barnslig ennå jeg, altså. Men bare tenker på at han har blitt to år allerede. Tiden går så fort. Å varsle når han hører noen komme, det gjør han veldig høyt og tydelig. Har prøvd å få ham til og roe ned litt, men uansett så MÅ han ha det siste ordet, om det så bare er et lite boff ut av nesa. Han har litt vanskelig for å styre seg når det gjelder akkurat det der. Vokte mat og gjenstander gjør han fortsatt ikke, deler gladelig både med katten og Cherry. Katten er morsom å skremme litt for å se hvor fort den kan løpe, men når han tar den igjen, er det forsiktig snus og slikk. Katten er selvfølgelig ikke like begeistret, men godtar det. Barna er han veldig glad i og forferdelig tålmodig med, også barn som kommer på besøk. Det jeg har lagt merke til, og som ikke er særlig sjarmerende, men likevel ikke et dårlig trekk med tanke på hva og hvem han er, er at han svarer på lite hyggelig behandling. Skal forklare: Han er en kosegris, skal gjerne stå på bakbena, med frambena i brystkassen på folk og bli klødd på siden mens han kan få slengt inn et tungekyss i ny og ne. Høres kanskje dominerende ut, men da viser han alle sine dempende signaler, myser, ørene bakover og er ordentlig salig. De fleste syns det er fryktelig koselig, men verden er nå laget sånn at hunder skal ikke hoppe opp på mennesker på den måten, og verden er full av macho menn som skal vise sin makt fysisk. Til opplysning, han går ned på 1. kommando. Men disse "tøffe" menn, jada, de har seff hatt schäfer og rottis o.l. før, de skal gire opp dyret først, og deretter kyle ham ned før jeg har fått reagert, og da går mitt lille fredelig dyr rett i en annen posisjon gitt. Han mener såvisst ikke at hans høflige hilsen trengs å bli møtt med slik arroganse, nei. Da gaper han så fint over armen på uhøflig mann, biter ikke, men holder fast et lite øyeblikk. Ikke en lyd. Det kommer ingen lyd fra de "fornærmede" heller, men de blir fryktelig spake og håper de tar litt lærdom neste gang de liksom skal være coole.. Kanskje ufint av meg ikke gjøre noe, trene bort stå-på-to-kosing, eller unnskylde ham for hans måte å si fra på, men Diablo er som fantomet, god mot de gode.. Og han sier i fra på en grei måte, syns jeg. Han er vel i grunn som det står beskrevet om belgere i denne alderen i bøker og oppslagsverk, og det kjennere forteller: Umoden, ufokusert, rampete, litt vel nysgjerrig, selvbevisst osv osv, men jeg dekker meg ikke bak det eller unnskylder hans ufine opptredener fordi "rasen er sånn". Vil vel kanskje kalle mye av det ulydighet, så grenser er satt her i gården. Vi jobber i hvertfall med saken. Men han er nå fryktelig sjarmerende da.

Malle 1 år: "Legg deg" er visst en kommando som er litt lett å overhøre. Fra å være vant til å ha border collie som klæsser i bakken ved den kommandoen - uansett - så er det litt frustrerende med en malle som overhører akkurat det. Det virker som han tenker; "skal bare strekke meg litt, se i taket, lukte på blommorna, tusle en runde o.l. først, for da glemmer hun sikkert at hun har bedt meg om det". Vet at det er en smule mer naturlig for en bc å dekke, og jeg har brukt det for å roe situasjoner og/eller stoppe border colliene. Og du vet - gammel vane er vond og vende, kunne sikkert brukt noe annet på Diablo med samme resultat, men syns det å legge hunden er det greieste. Ellers må jeg si at jeg fortsatt syns border collie-trening er piece of cake i forhold til malle. Sier man hopp til en bc, så spør den hvor høyt. Si det samme til en malle og den svarer, gjør det sjøl! Jeg er veldig glad i ham altså, og syns i grunn hverdagen med dyret går veldig fint. Føler ikke de store problemene som alle forteller følger med en malle. Men dette første året har jeg vært veldig bevisst på hva jeg vil ha og hva jeg ikke vil ha, og jobbet mye med grunnleggende ting, noe jeg tror jeg får et stort utbytte av nå og senere. Men han er jo fryktelig barnslig da, og bruker nok en god del lengre tid på å bli moden i hodet sitt enn det jeg er vant til. Vi tar tiden til hjelp, ingen hast. Han har fortsatt ikke mat- eller gjenstandsforsvar, elsker unger, kose i sofaen oppå et fang er jo himmelsk (men ikke særlig behagelig for fang-eieren), tror ikke han vet at han har mer kropp enn det han kan se selv, altså snute. Han kan vel virke litt skremmende på gjestene som kommer på besøk, han har en litt spesiell måte å gjøre det på som jeg ikke er vant med. Egentlig litt "truende" framgangsmåte, virker nesten som om han måler litt styrke med gjestene. Ikke alle, men noen, kanskje spesielt de som er litt usikre. Kanskje de gjør ham usikker også? Uansett, det er jeg som kontrollerer hilsningene, han får ikke lov å sjekke gjestene først, han må vente til han får lov og han må avslutte når han får beskjed om det. Akkurat nå har han litt hormonpropper i ørene, og mase gidder jeg ikke, så vi har noen seriøst aktive treningsøkter om dagen, og resten av døgnet får han gjøre NESTEN som han vil.

7 måneder med malle: Ferie vil jeg ikke akkurat kalle hverdagen, men ting har roet seg veldig. Det meste av stykket "5 måneder med malle" nedenfor stemmer ennå, men litt nedtonet. Men ser nå at han føler litt behov for å hevde seg litt, ikke på mennesker, men Taiko er den som får gjennomgå. Nå er heldigvis Taiko "verdens snilleste" som for enhver pris unngår konflikter, så slåssing er det ikke her. Og så håper jeg Diablo tar litt lærdom der. Akkurat nå tenner han fort hvis noen fremmede hunder knurrer til ham, men han er lett å avlede og han avreagerer med en gang. Og jeg gjør alt for at han ikke skal havne opp i situasjoner hvor han finner løsning i å slåss. Og jeg venter jo på den forferdelig tiden som helt sikkert kommer, alle sier det nemlig: "bare vent, bare vent". Hormoner, klatring på rangstigen, vokting, slossing, og drap og blod og det som værre er. Det er bra Diablo ikke vet det selv, hvor skummel og farlig han er =o) Jeg har i hvertfall ikke merket noe særlig til "hyene-tendensene" ennå. Vi skal til Sølen på brukshundkurs i juni og temaet blir rundering, som jeg gleder meg veldig til.

5 måneder med malle: Valpetiden med malle fortoner seg IKKE lenger som ferie! Fryktelig mye hund!!! Han er stooor og målbevisst .... Snoking på benker og bord etter spiselig ting og uspiselig ting, stadig vekk rennefart inn i Taiko og Cherry, biter forferdelig hardt under lek hvis han gearer seg opp, veldig tung og få oppå seg i sofaen, og den aktive "frambensbruken" kan til tider være veldig ubehagelig (belgere bruker framben som vi bruker armer, har jeg funnet ut; holde fast, klore, klype, lugge osv.) Og han har veldig spisse albuer som han aktivt presser ned i folks lårmuskulatur når han ligger i sofaen for å kose. Men - for en hund - han er bare glad og snill, mot alt og alle (bare litt voldsom innimellom), fortsatt ikke voktende på verken mat eller gjenstander, ikke lydberørt, kanskje på kanten av litt dumdristig? Var en kort periode gjennom noe som kunne ligne spøkelsesalder, men det er over for denne gang. Han har blitt mer bøllete selvfølgelig, prøver å finne ut hvor han er i verden. Og jeg tror vi er på vei til å havne på den gyldne middelvei, litt sånn frihet under ansvar. Selvstendig uten å være ukontrollerbar. Men vi er nok ikke ferdige, nei, han er nok mer selvstendig enn kontrollerbar foreløpig, men det er MÅLET. Men har ikke kommet til noe kravfase, vi har bare gjort all trening veldig positiv, og uten at han har hatt noe annet alternativ enn å gjøre det vi trener på. Alt i alt er jeg fortsatt kjempefornøyd med valget av rase, selv om jeg til tider savner border collie-trening. En border collie, er i forhold til malle KJEMPELETT å trene. Man får i hvertfall veldig raskerere resultater med en bc, men tenker malledyret skal få vise sine kvaliteter i framtiden han også.

Sjebnen driver med mye rart. En helt uskyldig tur på Hundemessa på Hellerud søndag 14. november 2004 ender opp med at jeg plutselig er malle-eier. En rase jeg i utgangspunktet har veldig lite kjennskap til egentlig. En foreløpig ganske så frisk rase, med masse motor (og skarpe valpetenner). Har fått mange advarsler om denne forferdelige rasen, og hvertfall hannhunder, dette kom til å bli for mye for meg. Så derfor havnet jeg opp med både malle og hannhund. Foreløpig må jeg si at jeg er veldig positivt overrasket. Valpetiden har foreløpig fortonet seg som ferie i forhold til å ha bc-valp i hus. Han gjør jo selvfølgelig sine valpeting, som å gnage på ting og tang, bite litt på hender og føtter, tygge på barna og tisse og bæsje inne, men han er stødig som fjell. Manisk opptatt av mat, men finnes ikke voktende, verken av mat eller gjenstander. Her i huset går tygging av tyggeben og matinntak veldig stille og rolig for seg, det hender også at de bytter seg i mellom. Han finnes heller ikke lydberørt. Han har for vane å hilse ved og gape over armer og holde fast, greit for meg bare han ikke holder for hardt. Men planen er at han skal få lov til å slutte med det. Ikke sikkert alle setter pris på det. Han er veldig sosial og blid og våken. Alltid klar og morsom å jobbe med. Han minner egentlig lite om en valp, han har en gammelmanns kloke blikk, han tenker, funderer og vurderer. Veldig sindig og avreagerer fort. Men målbevisst og skikkelig bulldozer. Jeg føler meg veldig heldig som tilfeldig ble kjent med akkurat disse oppdretterne. Mer sosialiserte og miljøtrente valper finnes knapt. All ære til oppdrettere som legger så godt grunnlag for valpene og valpekjøpere. Skulle det gå galt, må jeg nok dessverre skylde på meg selv.